Bare en husmor
11/04/23 12:00
Klassekampen 11. april 2023
I dag
Bare en husmor
Det er jo bare en husmor, sa forlegger Hans Rabén i det svenske forlaget Rabén & Sjögren. I 1945 hadde forlaget utlyst en konkurranse om beste nye pikebok. For å gi nye og ukjente forfattere en mulighet til å vinne ble bidragene sendt inn anonymt. Først etter at forlaget hadde bestemt hvem som var vinnerne, åpnet de en konvolutt for å finne navnet på den som hadde skrevet boka. Andre prisen gikk til en bok som de færreste av oss har hørt om: Britt-Marie lättar sitt hjärta . Det var her det viste seg at forfatterinnen «bare var en husmor».
Navnet i konvolutten var Fru Astrid Lindgren, Dalagatan 46 1 tr, Stockholm.
Året før hadde samme Lindgren sendt en bok om en ung jente som het Pippi, til Sveriges største forlag, Bonniers, men de ville ikke ha den. Forlagets konsulent mente at den burde kunne utgis, men forleggeren Gerhard Bonnier takket nei. Overraskende nok solgte Britt-Marie lättar sitt hjärta bra. Ja, såpass bra at Astrid Lindgren skrev om Pippiboka, og i 1946 sendte hun den inn til en ny konkurranse hos Rabén & Sjögren. Denne gangen vant hun. Forlaget slet med økonomiske problemer og prøvde å selge forlaget inklusive den nye vinnerboka til Bonniers, men disse takket nei. Bonnier forlag klarte altså å takke nei til Pippibøkene to ganger. Ingen dårlig bragd.
Lindgren gjorde Pippi ganske mye greiere i den nye utgaven, men likevel ble det skikkelig rabalder da den kom ut, og frontene var harde. Boken vakte stor begeistring hos en del kritikere, som beskrev den som en «sikkerhetsventil» for barn med begrenset frihet, og at den «befridde barn fra hverdagens og autoritetenes press». En professor i pedagogikk gikk så langt som å karakterisere Pippis påfunn som «gjennomført meningsløse» og leserbrev kalte boken «usunn og unaturlig».
Bøkene om Pippi har blitt gitt ut i 92 land, så Rabén & Sjögren har tjent gode penger på en bok skrevet av en husmor. Britt-Marie- boka kom på norsk i 1949, og trolig har heller ikke du lest den, men den ble døråpneren som fikk Pippi ut i verden.
Jeg husker et intervju med Astrid Lindgren, der hun fortalte om et utenlandsk forlag som ville gjøre store forandringer i Pippi. Det kan ha vært et fransk forlag. Hva vil de endre, spurte hun forundret. Jo, de ville at Pippi ikke skulle bo alene. Hun måtte bo på et barnehjem. Dessuten kunne hun ikke ha gullpengene sine i en veske under sengen. Hun måtte ha dem i banken og gå dit hver gang hun trengte penger!
Henning Røed, sakprosaforfatter
I dag
Bare en husmor
Det er jo bare en husmor, sa forlegger Hans Rabén i det svenske forlaget Rabén & Sjögren. I 1945 hadde forlaget utlyst en konkurranse om beste nye pikebok. For å gi nye og ukjente forfattere en mulighet til å vinne ble bidragene sendt inn anonymt. Først etter at forlaget hadde bestemt hvem som var vinnerne, åpnet de en konvolutt for å finne navnet på den som hadde skrevet boka. Andre prisen gikk til en bok som de færreste av oss har hørt om: Britt-Marie lättar sitt hjärta . Det var her det viste seg at forfatterinnen «bare var en husmor».
Navnet i konvolutten var Fru Astrid Lindgren, Dalagatan 46 1 tr, Stockholm.
Året før hadde samme Lindgren sendt en bok om en ung jente som het Pippi, til Sveriges største forlag, Bonniers, men de ville ikke ha den. Forlagets konsulent mente at den burde kunne utgis, men forleggeren Gerhard Bonnier takket nei. Overraskende nok solgte Britt-Marie lättar sitt hjärta bra. Ja, såpass bra at Astrid Lindgren skrev om Pippiboka, og i 1946 sendte hun den inn til en ny konkurranse hos Rabén & Sjögren. Denne gangen vant hun. Forlaget slet med økonomiske problemer og prøvde å selge forlaget inklusive den nye vinnerboka til Bonniers, men disse takket nei. Bonnier forlag klarte altså å takke nei til Pippibøkene to ganger. Ingen dårlig bragd.
Lindgren gjorde Pippi ganske mye greiere i den nye utgaven, men likevel ble det skikkelig rabalder da den kom ut, og frontene var harde. Boken vakte stor begeistring hos en del kritikere, som beskrev den som en «sikkerhetsventil» for barn med begrenset frihet, og at den «befridde barn fra hverdagens og autoritetenes press». En professor i pedagogikk gikk så langt som å karakterisere Pippis påfunn som «gjennomført meningsløse» og leserbrev kalte boken «usunn og unaturlig».
Bøkene om Pippi har blitt gitt ut i 92 land, så Rabén & Sjögren har tjent gode penger på en bok skrevet av en husmor. Britt-Marie- boka kom på norsk i 1949, og trolig har heller ikke du lest den, men den ble døråpneren som fikk Pippi ut i verden.
Jeg husker et intervju med Astrid Lindgren, der hun fortalte om et utenlandsk forlag som ville gjøre store forandringer i Pippi. Det kan ha vært et fransk forlag. Hva vil de endre, spurte hun forundret. Jo, de ville at Pippi ikke skulle bo alene. Hun måtte bo på et barnehjem. Dessuten kunne hun ikke ha gullpengene sine i en veske under sengen. Hun måtte ha dem i banken og gå dit hver gang hun trengte penger!
Henning Røed, sakprosaforfatter