Fraunar
26/06/20 12:00
Klassekampen 26-06-2020
Fraunar
Henning Røed,
Rett etter studiene avtjente jeg min siviltjeneste på velferdskontoret for sivile tjenestepliktige. En del av jobben var å reise på inspeksjon og sjekke at sivilarbeidere fikk grei behandling. En dag ble jeg sendt til Frogner kirke, som hadde en sivilarbeider som hjalp til med å kjøre ut mat til de eldre. Jeg fikk beskjed om at han var forsinket, så jeg bestemte meg for å vente. Sognepresten, kateketene og de andre kvinnelige hjelperne skulle spise lunsj, og jeg ble invitert til å ta med meg matpakka og spise med dem.
Jeg oppfatta ganske raskt hvordan dette pleide å foregå. Sognepresten førte ordet og av og til henvendte han seg til en av damene med et spørsmål. Etter å ha fått et ofte kort svar tok han ordet igjen. Etter en god stund utba han seg et svar fra en av de andre.
Underveis fortalte han anekdoter om alle årene da han som ung prest hadde levd i landflyktighet i Nord-Norge og andre perifere steder. Det som hele tiden lå under, var håpet om at stillingen i Frogner kirke skulle bli ledig. Han var tydelig på at dette var hans store drøm, og til slutt hadde han oppnådd den.
Omsider snudde han seg mot meg og spurte: «De sivilarbeider, har De noen andre interesser enn dette sivilarbeidet»? Henvendelsen kom ikke helt uventet, og jeg hadde tenkt nøye over hvordan jeg skulle peile meg inn på riktig tema. «Ja», sa jeg, og fortalte at jeg alltid hadde vært veldig opptatt av hva som var opphavet til stedsnavn. Sognepresten spisset ørene og ba meg gi noen eksempler. Jeg nevnte Makrellbekken og forklarte at det mest sannsynlig var en forenkling av markskillbekken, altså bekken som skilte de to eiendommene. Jeg fortalte også om bakgrunnen for navnene Kongen og Dronningen i Frognerkilen. Dronningen het opprinnelig dråttningen og var et skjær der man dro en drått, altså en strandnot for å fange brisling. Da måtte jo holmen på motsatt side bli hetende Kongen.
Akkurat som jeg hadde håpet, kom spørsmålet fra sognepresten.
«Hva kommer navnet Frogner fra»?
«Jo,» sa jeg, «det kommer fra det gammelnorske ordet fraunar».
«Og hva betyr det›, spurte sognepresten spent.
«Gjødsel», svarte jeg. Sognepresten snurpet munnen sammen, snudde seg og sa ikke et ord mer til meg mens jeg var der. Fraunar var nemlig den tids navn på avføring fra mennesker og dyr. Denne ble hver vår spredd som gjødsel på jordene, og området fikk navn etter stanken.
herringroe@hotmail.com
Fraunar
Henning Røed,
Rett etter studiene avtjente jeg min siviltjeneste på velferdskontoret for sivile tjenestepliktige. En del av jobben var å reise på inspeksjon og sjekke at sivilarbeidere fikk grei behandling. En dag ble jeg sendt til Frogner kirke, som hadde en sivilarbeider som hjalp til med å kjøre ut mat til de eldre. Jeg fikk beskjed om at han var forsinket, så jeg bestemte meg for å vente. Sognepresten, kateketene og de andre kvinnelige hjelperne skulle spise lunsj, og jeg ble invitert til å ta med meg matpakka og spise med dem.
Jeg oppfatta ganske raskt hvordan dette pleide å foregå. Sognepresten førte ordet og av og til henvendte han seg til en av damene med et spørsmål. Etter å ha fått et ofte kort svar tok han ordet igjen. Etter en god stund utba han seg et svar fra en av de andre.
Underveis fortalte han anekdoter om alle årene da han som ung prest hadde levd i landflyktighet i Nord-Norge og andre perifere steder. Det som hele tiden lå under, var håpet om at stillingen i Frogner kirke skulle bli ledig. Han var tydelig på at dette var hans store drøm, og til slutt hadde han oppnådd den.
Omsider snudde han seg mot meg og spurte: «De sivilarbeider, har De noen andre interesser enn dette sivilarbeidet»? Henvendelsen kom ikke helt uventet, og jeg hadde tenkt nøye over hvordan jeg skulle peile meg inn på riktig tema. «Ja», sa jeg, og fortalte at jeg alltid hadde vært veldig opptatt av hva som var opphavet til stedsnavn. Sognepresten spisset ørene og ba meg gi noen eksempler. Jeg nevnte Makrellbekken og forklarte at det mest sannsynlig var en forenkling av markskillbekken, altså bekken som skilte de to eiendommene. Jeg fortalte også om bakgrunnen for navnene Kongen og Dronningen i Frognerkilen. Dronningen het opprinnelig dråttningen og var et skjær der man dro en drått, altså en strandnot for å fange brisling. Da måtte jo holmen på motsatt side bli hetende Kongen.
Akkurat som jeg hadde håpet, kom spørsmålet fra sognepresten.
«Hva kommer navnet Frogner fra»?
«Jo,» sa jeg, «det kommer fra det gammelnorske ordet fraunar».
«Og hva betyr det›, spurte sognepresten spent.
«Gjødsel», svarte jeg. Sognepresten snurpet munnen sammen, snudde seg og sa ikke et ord mer til meg mens jeg var der. Fraunar var nemlig den tids navn på avføring fra mennesker og dyr. Denne ble hver vår spredd som gjødsel på jordene, og området fikk navn etter stanken.
herringroe@hotmail.com