Et hav av muligheter…

Å seile på fjorden

Klassekampen 06-04-2022

Å seile på fjorden
Henning Røed,
sakprosaforfatter

Flere vintre på 1960-tallet la isen seg tvers over Oslofjorden, og du kunne gå på beina fra Horten til Moss. Vi unge hortentotter lekte mye på isen, men det ble først skikkelig spennende på våren da isen tina og store og små flak drev langs stranda.
Denne vakre vårdagen skinte sola fra skyfri himmel. Svære flak lå og duva før de sakte begynte å drive ut fjorden. Freddy, lillebror Lasse og jeg lekte på isen rett utafor Fyllinga båthavn. Sammen med mange andre hoppa vi fra flak til flak, men brått var det bare oss tre igjen. De andre hadde kommet seg på land.

Flaket fikk brått god fart og dreiv raskt forbi fergekaia og råken til Bastøferja. Inne på brygga ropte noen voksne ansikter forvirret til oss, men vi drev fort videre. Raskt var vi mange hundre meter fra land og på full fart ut fjorden. Ved nordspissen av Bastøya traff flaket et flak som lå nærmere land, og vi hoppa over på det. Det seilte en god bit videre før det buttet borti et mindre flak, som vi kom oss over på. Det traff raskt på en rekke med flak som et øyeblikk hadde blitt sittende fast i moloen til en vinterstille båthavn. Vi hoppa raskt videre til isflak som var så små at de gynga og tok inn vann på grunn av vekta vår, men vi var kjappe, og brått var vi igjen inne på trygg grunn.

Strømmen tok brått flakene, og de forsvant med god fart retning Danmark.

Det hadde vært en spennende dag, og vi ble stilltiende enige om at dette var det ikke noen vits i å snakke høyt om det hjemme. I dag er det en annen type strøm som forsvinner sørover, og mangelen på denne gjør det ofte kaldt hjemme hos en del nordmenn.
På 1960-tallet frøys fjorden dobbelt så ofte som nå. Galopperende global oppvarming har endret det. I takt med dette har vi også mistet nettrollene som før pleide å kommentere at hvis det var sant at det eksisterer global oppvarming, burde vi vel også se tegn til det.

Vinteren 2020 var gjennomsnittlig vintertemperatur ved Oslofjorden rundt tre plussgrader, mens den i 1966 var på rekordlave minus 11,5. Med dagens strømpriser ville mange av oss slitt økonomisk i 1966, men den gangen eksisterte det ingen overføringskabler til Europa. Norsk medlemskap i EU var også fortsatt bare tankespinn oppe i hodet til en del folk i partiene Høyre og Venstre. Folk som tapte to folkeavstemninger om EU medlemskap, men som ikke aksepterte utfallet eller prinsippet om at vår elektriske kraft fortsatt skulle være vår egen.

Herringroe@hotmail.com