Et hav av muligheter…

Den store kråkebadedagen

Klassekampen 28-12-2018
Den store kråkebadedagen
Henning Røed, marinbiolog

På en av årets
siste dager rusla jeg en tur oppover langs Akerselva. Like ovenfor Vøyenvollen passert jeg en skulptur av en babyelefant, da jeg la merke til den første kråka. Den satt på en stein i elva og vaska seg. Det var første gang jeg kunne huske å ha sett. Ja, ikke en fugl som badet. Fordi det gjorde ender og måker ofte, men aldri før en kråke. Frostrøyken dreiv over Akerselva denne iskalde desemberdagen, og det kunne ikke være særlig behagelig å vaske seg i «du gamle du grå», men mysteriet endte ikke der.

Men først må jeg forklare noe. Mange som har studert eller lært seg et fag vil oppdage at de ser verden med litt nye øyne. En sosionom vil brått se horekundene, en politikvinne vil kjenne igjen de kriminelle og en håndverker vil riste på hodet over en elendig utført jobb. Det skjedde i alle fall med meg etter at jeg hadde studert biologi. Med det Kant trolig ville ha kalt mine nye «ideologiske briller» la jeg brått merke til en masse som jeg før ikke hadde merket meg. Der jeg før hadde sett to spurvenøster lekte sisten tett etter hverandre gjennom et nettinggjerde, så jeg nå en forskremt spurv foran og en spurvugle bak – i vill jakt på middag. Der jeg tidligere bare så vidt hadde registrert mystiske sirkler i gresset, la jeg nå merke til de råtne restene av soppene som hadde laget de karakteristiske heksesirklene. Og nå forsto jeg endelig at den merkverdige krusinga i overflaten utafor moloen på båthavna, ikke var strøm eller bølger – men skyldtes en svær makrellstim. Fiskene svømte side om side med vidåpent gap og høstet bitte små krepsdyr i overflata og forårsaket de små bølgene.

Bare noen få meter lenger opp i elva satt det jaggu tre badende kråker til, og tvers ovenfor dem en gjennomvåt og sikkert iskald kråke som prøvde å vindtørke seg i den sibirske førjulsvinden. Hundre meter lenger oppe satt det til slutt enda en enslig badende kråke. Kanskje var den bare sjenert, eller kun litt asosial, tenkte jeg.

Det var dagen før jul. På en av årets aller siste dager og i siste liten før julaften vaska altså alle kråkene i Vøyenområdet seg. Kanskje var dette årets julebad, eller muligens hadde de en regel om at alle skulle bade minst en gang i året, og nå var det jaggu på tide …

Herringroe@hotmail.com