Hva skal verftindustrien leve av etter oljealderen? Smart fiske
20/03/19 12:00
Klassekampen 20-03-2019
Hva skal verftsindustrien leve av etter oljealderen?
Smart fiske
Henning Røed,
Fra 1980-tallet og utover reddet olja deler av norsk verftsindustri. Før krisa arbeidet mye av familien min på Horten verft, og det var et hardt slag for byen da over tusen arbeidsplasser gikk tapt. I dag er vi inne i en tid med global oppvarming, og det er bare et tidsspørsmål før verftsindustrien som har spesialisert seg på olje, ikke lenger har oppdrag. Det er ille for dem som jobber der og for eierne, men skadene fra oppvarmingen vil bli mye verre dersom vi ikke klarer å bremse den.
Det er stor enighet om at vi nordmenn skal fortsette å leve av det som finnes i havet. Det vil si det samme som vi levde av i over tusen år før oljen. Det merkverdige er at verftsindustrien ikke har forstått at det ligger store muligheter her, hvis de vil omstille seg?
De siste 20 årene har fisk og sjømat blitt superpopulært. På hvert hjørne blir fersk rå fisk priset av entusiaster. På 1960-tallet etterspurte japanske emigranter i California sushirestauranter. En mild bølge av rå fisk flyttet seg derfra til New York og videre til Europa. På slutten av 1990-tallet antok denne bølgen en veritabel tsunami-størrelse og feide rundt hele kloden. Japanerne, som tapte den andre verdenskrig, endte opp som de kulinariske vinnerne.
Takket være dem er også norske lakseoppdrettere vinnere. Når folk er villige til å betale 20 kroner eller mer for ti gram rå laks på ris, betaler restaurantbransjen med glede 75 kroner kiloen for oppdrettslaks.
Japan er verdens fremste fiskerinasjon, men etter at de tapte andre verdenskrig, måtte de takle store utfordringer. Før krigen hadde de en enorm havgående fiskeflåte. Amerikanerne forbød alt japansk fiske utenfor eget territorialfarvann. Dette satte ressursene under et enormt press.
Japanske fiskere hadde helt siden 1600-tallet observert at mye fisk samlet seg rundt skipsvrak. Når vrakene gikk i oppløsning, begynte enkelte foretaksomme fiskere å konstruere egne «vrak». Etter hvert begynte forskere å designe kunstige rev. Da også den japanske verftskrisa toppet seg på 1980-tallet, gikk mange skipsverft over til å bygge rev i stor skala. I dag er ti prosent av den japanske havbunnen grunnere enn 200 meter dekket av slike kunstige rev, og mye av japansk fisk og annen sjømat hentes på og rundt disse.
Spør du kokker hva slags fisk de vil ha, fremhever de ofte linefanget eller krokfanget fisk. Grunnen er at den har blitt godt behandlet og kvaliteten er best. Over halvparten av fisk fanget med trål eller not har til tider sterkt redusert kvalitet. I tillegg forårsaker mange typer redskap skadelig bifangst og kan drepe store mengder småfisk.
Da havforskerne begynte å se på oljeindustrien, observerte de til sin store overraskelse at mye fisk fulgte rørgatene, og at store mengder fisk samlet seg rundt oljeplattformene.
I en del land i Asia fanges mye av fisken i svære feller på bunnen. Hva om vår verftsindustri kunne konstruere lignende undersjøiske fangstfeller? Feller som lar liten fisk svømme uskadd videre. Et smartere fiske, der vi fanger og oppbevarer fisken på rot, og selger den når markedet betaler best for den.
Hva med å lære av landet som økte verdien av fisk ved å få oss til å spise den i rå tilstand? Bør vi ikke i det minste prøve om vår unike undervannsekspertise fra verfts- og oljeindustrien kan konstruere teknologi som kan fange fisk levende?
Over fire prosent av Norges CO2-utslipp kommer fra fiskeriene. La oss derfor slutte med å lete havet rundt etter fisk og minimere sløsende og skadelig fiskeriteknologi. La oss i fremtiden levere kortreist sjømat fanget med minst mulig karbonavtrykk.
herringroe@hotmail.com
Hva skal verftsindustrien leve av etter oljealderen?
Smart fiske
Henning Røed,
Fra 1980-tallet og utover reddet olja deler av norsk verftsindustri. Før krisa arbeidet mye av familien min på Horten verft, og det var et hardt slag for byen da over tusen arbeidsplasser gikk tapt. I dag er vi inne i en tid med global oppvarming, og det er bare et tidsspørsmål før verftsindustrien som har spesialisert seg på olje, ikke lenger har oppdrag. Det er ille for dem som jobber der og for eierne, men skadene fra oppvarmingen vil bli mye verre dersom vi ikke klarer å bremse den.
Det er stor enighet om at vi nordmenn skal fortsette å leve av det som finnes i havet. Det vil si det samme som vi levde av i over tusen år før oljen. Det merkverdige er at verftsindustrien ikke har forstått at det ligger store muligheter her, hvis de vil omstille seg?
De siste 20 årene har fisk og sjømat blitt superpopulært. På hvert hjørne blir fersk rå fisk priset av entusiaster. På 1960-tallet etterspurte japanske emigranter i California sushirestauranter. En mild bølge av rå fisk flyttet seg derfra til New York og videre til Europa. På slutten av 1990-tallet antok denne bølgen en veritabel tsunami-størrelse og feide rundt hele kloden. Japanerne, som tapte den andre verdenskrig, endte opp som de kulinariske vinnerne.
Takket være dem er også norske lakseoppdrettere vinnere. Når folk er villige til å betale 20 kroner eller mer for ti gram rå laks på ris, betaler restaurantbransjen med glede 75 kroner kiloen for oppdrettslaks.
Japan er verdens fremste fiskerinasjon, men etter at de tapte andre verdenskrig, måtte de takle store utfordringer. Før krigen hadde de en enorm havgående fiskeflåte. Amerikanerne forbød alt japansk fiske utenfor eget territorialfarvann. Dette satte ressursene under et enormt press.
Japanske fiskere hadde helt siden 1600-tallet observert at mye fisk samlet seg rundt skipsvrak. Når vrakene gikk i oppløsning, begynte enkelte foretaksomme fiskere å konstruere egne «vrak». Etter hvert begynte forskere å designe kunstige rev. Da også den japanske verftskrisa toppet seg på 1980-tallet, gikk mange skipsverft over til å bygge rev i stor skala. I dag er ti prosent av den japanske havbunnen grunnere enn 200 meter dekket av slike kunstige rev, og mye av japansk fisk og annen sjømat hentes på og rundt disse.
Spør du kokker hva slags fisk de vil ha, fremhever de ofte linefanget eller krokfanget fisk. Grunnen er at den har blitt godt behandlet og kvaliteten er best. Over halvparten av fisk fanget med trål eller not har til tider sterkt redusert kvalitet. I tillegg forårsaker mange typer redskap skadelig bifangst og kan drepe store mengder småfisk.
Da havforskerne begynte å se på oljeindustrien, observerte de til sin store overraskelse at mye fisk fulgte rørgatene, og at store mengder fisk samlet seg rundt oljeplattformene.
I en del land i Asia fanges mye av fisken i svære feller på bunnen. Hva om vår verftsindustri kunne konstruere lignende undersjøiske fangstfeller? Feller som lar liten fisk svømme uskadd videre. Et smartere fiske, der vi fanger og oppbevarer fisken på rot, og selger den når markedet betaler best for den.
Hva med å lære av landet som økte verdien av fisk ved å få oss til å spise den i rå tilstand? Bør vi ikke i det minste prøve om vår unike undervannsekspertise fra verfts- og oljeindustrien kan konstruere teknologi som kan fange fisk levende?
Over fire prosent av Norges CO2-utslipp kommer fra fiskeriene. La oss derfor slutte med å lete havet rundt etter fisk og minimere sløsende og skadelig fiskeriteknologi. La oss i fremtiden levere kortreist sjømat fanget med minst mulig karbonavtrykk.
herringroe@hotmail.com