Et hav av muligheter…

Den skjulte dypvannselva

Klassekampen 27-04-2021
Den skjulte dypvannselva
Henning Røed

På 1950-tallet viste det seg at opp til en femtedel av Oslofjordens bunnområder hadde fått råttent oksygenfattig vann. Grunnen er jo at fjorden får tilført masse næringssalter fra kloakk og jordbruk. Med over en million mennesker rundt fjorden var det blitt for mye for denne terskelfjorden. For ute ved det smalere Drøbaksundet er det en terskel som hindrer at tilstrekkelig rent vann utenfra kommer inn i indre fjord.

Ofte om vinteren kan det være mange dager på rad med nordavind. Akkurat som vi har hatt den siste uka. Da skjer det noe rart godt skjult i fjordens dyp. Vinden drar overflatevann ut av fjorden og forbi drøbaksterskelen. Alt dette vannet i denne overflatestrømmen må erstattes med nytt og renere vann og det gjør da også fjorden. I skjul i dypet drar fjorden tyngre og relativt renere saltvann inn over terskelen. Dette vannet renner som en stor elv ned i dypet på innsiden og presser det mindre salte og forurensede bunnvannet høyere opp. Fjorden får dermed aktivt «munn til munn» hjelp, det vi kan kalle ekte åndedrett. Jo flere dager med slik kraftig nordavind jo bedre. Fjorden suger da hele tiden nytt og renere vann til seg. Alt dette skjer godt skjult for våre øyne. Ja, den jevne osloborger er nok ikke klar over at den kalde nordavinden som han eller hun forbanner er det beste som kan skje fjordens dypvann og dermed hele fjorden.

Denne dypvannselva kan på sitt sterkeste ha vannføring som er like stor som Glomma under en flom!

Indre Oslofjord består av tre basseng adskilt av dypere terskler og vannet i disse bassengene lider under næringssaltene som ofte kveler alt liv på bunnen. Det mest kjente bassenget og klart største heter Vestfjorden. Når vi får mange nok dager med nordavær fylles dens bunn opp med renere vann, og så renner det videre innover i Bærumsbassenget og er vi skikkelig heldig også inn i Bunnefjorden. I skikkelig gamle dager dro folk på skøyter på denne islagte fjordbunnen. De boret hull i isen og slapp små fangstnett ned på bunnen og fanget fjordreker som de kokte opp på isen. Da var det fest med nykokte reker og Bunnefjorden var en skikkelig ren og produktiv fjord.

Terskelen mellom Vestfjorden og Bunnefjorden er på rundt 50 meters dyp, men enkelte år kan hel vannsøylen inne i Bunnefjorden fra 150 meters dyp til 50 meter bli erstattet av renere vann utenfra. Det kan vi kanskje håpe skjer nå. Takket være den iskalde nordavinden, så ikke forbann den!

Herringroe@hotmail.com