En steinaldergutt
11/09/24 12:00
Klassekampen 18. desember 2024
I dag
I 1961 kjøpte vi vår første bil, en VW boble. Fatter’n parkerte den stolt rett utenfor huset og ble ganske oppskjørta da bilen var forsvunnet neste morgen. Stjålet! Vi bodde i sentrum av Horten, og før han rakk å dra ned på politistasjonen, banka naboen på. Huset hans lå litt lenger nede i den bratte bakken der vi bodde. Han lurte fælt på hvorfor fatter’n hadde parkert bobla på gårdsplassen hans! Fatter’n hadde glemt å sette på håndbrekket. I stedet for at bilen hadde kræsja i bånn av bakken, hadde den pent svingt inn og parkert på naboens gårdsplass.
Den sommeren ble det mange turer i bilen. Sommerferien skulle jo brukes, men bensin var dyrt. Mutter’n og fatter’n fikk en god idé. Vi kjørte en kilometer til Hortens hyggeligste campingplass, der vi slo opp teltet og kamperte i egen by! Onklene og tantene kom ofte innom på besøk, og kom det skikkelig drittvær, satte vi oss bare inn i bilen, og vips var vi hjemme.
Vi ungene koste oss på campingen, som lå rett ved Oslofjorden. Selv var jeg en morgenfugl, og her fant jeg likesinnede. En ti år gammel gutt viste meg en stor rødspette han hadde fanget med hendene. Vaktsomt fulgte jeg etter ham, og han pekte ut svære rødspetter på jakt inne på grunna ved lavvann. Når de oppdaget oss, svømte de av gårde en 15–20 meter før de på nytt slo seg til ro. Og her kom det underlige. Hodet deres dukket inn under noe tang, men de forsto ikke at kroppen stakk ut! Vi snek oss forsiktig innpå og satte et bein oppå rødspetta, og den var fanget. Da far og mor våkna, ble de møtt av synet av en stolt sønn med sju flotte rødspetter. Jeg følte meg som en gutt fra steinalderen som hadde skaffet middag til familien. Mamma serverte dem med nypoteter og remulade.
I dag står det dårlig til med Oslofjorden. Den fylles opp med gjødsel og mudder og den slimete algen lurv, samt den knivskarpe stillehavsøstersen. Torsk, rødspette og mange andre fiskeslag er omtrent borte. For at torsken skal komme tilbake, er den blitt fredet, men etter fire år med fredning er de ikke blitt flere. I hemmelighet har 15–20 yrkesfiskere fått lov til å fortsette å fiske torsk. Ikke rart at den nesten utrydda torskebestanden ikke klarer å komme seg.
Hvem har gitt dem lov til å fiske? Idiotiske politikere, som stikker huet langt inn i tanga og ikke lytter til havforskernes råd!
Henning Røed, sakprosaforfatter
I dag
I 1961 kjøpte vi vår første bil, en VW boble. Fatter’n parkerte den stolt rett utenfor huset og ble ganske oppskjørta da bilen var forsvunnet neste morgen. Stjålet! Vi bodde i sentrum av Horten, og før han rakk å dra ned på politistasjonen, banka naboen på. Huset hans lå litt lenger nede i den bratte bakken der vi bodde. Han lurte fælt på hvorfor fatter’n hadde parkert bobla på gårdsplassen hans! Fatter’n hadde glemt å sette på håndbrekket. I stedet for at bilen hadde kræsja i bånn av bakken, hadde den pent svingt inn og parkert på naboens gårdsplass.
Den sommeren ble det mange turer i bilen. Sommerferien skulle jo brukes, men bensin var dyrt. Mutter’n og fatter’n fikk en god idé. Vi kjørte en kilometer til Hortens hyggeligste campingplass, der vi slo opp teltet og kamperte i egen by! Onklene og tantene kom ofte innom på besøk, og kom det skikkelig drittvær, satte vi oss bare inn i bilen, og vips var vi hjemme.
Vi ungene koste oss på campingen, som lå rett ved Oslofjorden. Selv var jeg en morgenfugl, og her fant jeg likesinnede. En ti år gammel gutt viste meg en stor rødspette han hadde fanget med hendene. Vaktsomt fulgte jeg etter ham, og han pekte ut svære rødspetter på jakt inne på grunna ved lavvann. Når de oppdaget oss, svømte de av gårde en 15–20 meter før de på nytt slo seg til ro. Og her kom det underlige. Hodet deres dukket inn under noe tang, men de forsto ikke at kroppen stakk ut! Vi snek oss forsiktig innpå og satte et bein oppå rødspetta, og den var fanget. Da far og mor våkna, ble de møtt av synet av en stolt sønn med sju flotte rødspetter. Jeg følte meg som en gutt fra steinalderen som hadde skaffet middag til familien. Mamma serverte dem med nypoteter og remulade.
I dag står det dårlig til med Oslofjorden. Den fylles opp med gjødsel og mudder og den slimete algen lurv, samt den knivskarpe stillehavsøstersen. Torsk, rødspette og mange andre fiskeslag er omtrent borte. For at torsken skal komme tilbake, er den blitt fredet, men etter fire år med fredning er de ikke blitt flere. I hemmelighet har 15–20 yrkesfiskere fått lov til å fortsette å fiske torsk. Ikke rart at den nesten utrydda torskebestanden ikke klarer å komme seg.
Hvem har gitt dem lov til å fiske? Idiotiske politikere, som stikker huet langt inn i tanga og ikke lytter til havforskernes råd!
Henning Røed, sakprosaforfatter