Et hav av muligheter…

Tyveri fra fellesskapet

Klassekampen 29.04.2020
Kronikk

Henning Røed

Privatiseringskåte og EU-vennlige krefter har sakte, men sikkert gjort fiskeressursene til et gode for de få.

Tyveri fra fellesskapet

Leser man havressursloven, er det ingen tvil om hvem som eier fiskeressursene i Norge. Det står klart i paragraf 2 at vi eier disse sammen. For å være på den sikre siden presiserte en samlet næringskomité i Stortinget like før årtusenskiftet også dette: «fiskeressursene tilhører det norske folk, i fellesskap. Det er derfor i utgangspunktet ingen enkeltpersoner eller enkeltselskaper som kan gis evigvarende eksklusive rettigheter til vederlagsfritt å høste av og tjene på disse ressursene, mens andre stenges ute fra å delta i fisket».

Men i 2020 kontrollerer 33 fiskebåtrederier 50 prosent av de totale fangstkvotene og fiskeressursene i Norge. I boka «Fiskehistorier», som kom ut i 2013, anslo jeg at verdien av kvotene bare for fiskerne var 400 milliarder kroner. Disse kvotene kan selges, pantsettes og arves. Imot det som står i loven, har fiskekvotene blitt salgsobjekter og har blitt samlet på stadig færre hender. Hva har skjedd?

Dessverre har eiendomsretten til fiskeressursene utviklet seg i samme retning som Norges tilknytning til EU. Etter at befolkningen to ganger stemte nei til norsk medlemskap i EU, har Ja-kreftene fortsatt med å knytte Norge nærmere til unionen. Slik også med fiskeressursene. Folkene som står bak vår stadig sterkere tilknytning til EU, har sakte, men sikkert også uthulet folkets eierskap til fisken.

Merkelig nok, eller kanskje ikke så merkelig, er det nemlig med få unntak de samme folkene. Ledet an av Høyre og ledelsen i Frp og de andre borgerlige partiene, samt Ja-siden i Arbeiderpartiet, NHO, næringslivet og LO-toppene. Mot dem sto den gang bøndenes og fiskernes organisasjoner, Senterpartiet, SV, AKP og store deler av fagbevegelsen og grunnplanet i Ap samt, skulle det vise seg, folkeflertallet. Begge avstemningene ble avgjort langs kysten og særlig nordover, der befolkningen var redd for å miste råderetten over fiskeressursene til EU. Isteden har vi langt på vei mistet dem til en liten klikk superrike fiskebåtredere med store fiskebåter – Norges nye oligarker. I 2019 ble 84 prosent av fartøykvotene tildelt havfiskefartøy. Denne flåten er eid av 195 selskaper hvorav to tredeler har forretningsadresse i den sørligste delen av Norge. Og særlig i det vi kan kalle trippel A: Aalesund, Austevoll og Aker Brygge.

7. mai skal kvotemeldingen behandles i Stortinget. Den er et nytt skritt på vei mot å samle fiskekvotene hos de rike fiskebåtrederne. Som administrerende direktør Audun Maråk i Fiskebåt sa til Klassekampen 18. april, var de fornøyd med at ordningen med kjøp og salg av kvoter ble videreført. En del av meldingen var også et forslag om at noen kvoter kunne samles i en såkalt kvotebank der fiskere kunne leie kvoter. Da steg raseriet blant rikingenes venner. Høyres stortingsrepresentant fra Austevoll, Helge André Njåstad, påsto at om dette ble gjennomført, ville staten ta fra private: «Det er ingen andre næringer i Norge der staten foreslår å overta eiendomsretten fra private. Jeg vil tro det hadde blitt stort opprør om staten plutselig skulle tatt deler av jordbrukseiendommene til bønder som har kjøpt tilleggsjord og auksjonert den bort til andre.»

Ifølge ham eies altså ikke fisken lenger av fellesskapet, men er privat eiendom som fellesskapet ikke kan røre.

Advokat Ulf Sørdal krev i Fiskeribladet: «Vi mener det bare er et politisk ønske om å overføre verdier til staten fordi man synes det er uheldig med opphoping av store verdier på enkelte private rederes hender. Utfordringen for staten er at det vanligvis må ytes vederlag når man forsyner seg med andres verdier.» Eies ikke fiskeressursene lenger av det norske folk? Hvem har snikinnført privat eiendomsrett til fiskeressursene?

Trikset til de privatiseringskåte har vært å gjennomføre dette ved å bryte norsk lov. Det er ikke lov å selge fiskekvoter, men dette omgås ved at kvoter selges sammen med en fiskebåt. Så kan den samme båten kjøpes tilbake dagen etterpå, men uten kvotene. Fiskeriministre fra Ap, Høyre og Frp har stilltiende akseptert dette og dermed omdefinert lovverket, uten å involvere Stortinget. Praksisen ble innført da Aps ihuga EU-tilhengere Oddrun Pettersen og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen var henholdsvis fiskeriminister og statssekretær. Ved hjelp av slike tjuvtriks har felles eide fiskeressurser sakte, men sikkert blitt gjort om til en vare som kan selges og samles på hendene til noen få sofaredere og oligarker. Med løfter om enda høyere priser for fiskekvoter innad i EU stiller nok disse opp og bevilger penger til en fremtidig satsing på norsk medlemskap. Dermed ender ressursene våre på utenlandske hender, og vi ender som leilendinger i eget land.

Fartøykvoter er en forholdsvis ny ordning. Den ble innført i 1990 av fiskeriminister Svein Munkejord fra Høyre. Kvotene ble begrunna med behovet for å verne fiskebestanden da det var svikt i torskefisket. Innføring av kvoter ble motvillig godtatt som en nødløsning og skulle avvikles når bestanden hadde bygd seg opp igjen. Det skjedde ikke, og fiskeriallmenningen var dermed effektivt delt i to. De med kvoter – og de uten. Høyres fiskeriminister Svein Ludvigsen forsøkte så i 2005 det neste skrittet i privatiseringen. Da innførte han det han kalte tidsuavgrensede fiskekvoter – altså evigvarende kvoter. Dessverre for de ihuga privatiseringsfolkene dømte Høyesterett i 2013 at disse kvotene ikke var evigvarende, men det var bare et midlertidig tilbakeslag.

Ludvigsen, som sikkert ville ha sin del av æren for snikprivatiseringen, var nok litt for tidlig ute med å innføre kvoter som skulle eies til evig tid. Målet til Høyre og Ja-kameratene har vært å splitte det norske folket fra fisken, før en eventuell tredje folkeavstemning om EU-medlemskap. Dette er da også grunnen til at Aps Ja-side ikke har stoppet høyresiden fra å gradvis gjøre kvotene til privat eiendom. For å melde Norge inn i EU opprettet Ja-folket i sin tid organisasjonen Kysten inn i EU, en organisasjon med folk fra Høyre og Ap i ledelsen.

Nå er det foreløpig ikke mye støtte for norsk EU-medlemskap, men det kan jo dukke opp en krise som på nytt aktualiserer det. I mellomtiden går den nye kvotemeldingen ut på å overføre enda mer fiskeressurser til de med store fiskebåter. De privatiseringskåte fortsetter dermed sitt prosjekt med å undergrave den felles eiendomsretten og Havressursloven.