En vevd gåte
18/12/24 12:00
Klassekampen 18. desember 2024
I dag
Jeg skriver ofte på en sakprosabok. Da må jeg lese om nye og for meg ganske ukjente tema, eller sette meg bedre inn i noe jeg bare kan litt om. Altfor ofte dukker det da opp mye annet interessant og jeg blir avsporet og begynner å følge helt andre spor. Gøy, men ofte veldig tidkrevende, og av og til lite produktivt.
Ta for eksempel da jeg måtte sette meg inn i gamle dagers vevteknikk. Jeg holder på med en bok om nordboerne som levde på Grønland fra rundt år 985 til i alle fall 1410 og deretter gikk under og forsvant. En av mulighetene er at de slettes ikke døde ut, men flyttet tilbake til Island, der mange av dem stammet fra. Men på begynnelsen av 1400 tallet sto det dårlig til på Island, og det finnes få kilder, og det er derfor vanskelig å bevise dette. Så viser det seg at nordbo-kvinnene på Grønland hadde utviklet en måte å veve enda varmere vadmel på som skulle gi bedre klær. Ville de ikke da, hvis de emigrerte tilbake til Island, ha tatt med seg denne teknikken, og ville man ikke da fra rundt 1400-tallet finne rester av slikt tøy på Island?! Hvis så var tilfelle, ville jeg ikke langt på vei ha bekreftet immigrasjonsteorien og ha en viktig bit av å løse gåten om hvordan de forsvant?
Altså måtte jeg først sette meg bedre inn i vevteknikk og lånte endel bøker og søkte masse på nett – i nettveven! Og da dukket jo som ofte før SNL (Store Norske Leksikon) opp, der jeg selv har skrevet og redigert en del artikler. Og der dukker enda en ny gåte opp. Hvilken? Jo det overlater jeg til den gode leser å selv finne ut av. Her er oppskriften. Gå inn på SNL og søk opp ordet veving. På venstre side en bit nedover finner du en meget fargerik vevnad med en masse damer. Forstørr denne og studer særlig personene på øverste rad, og du vil trolig som meg oppdage en gåte. Vevnaden har tittelen: Billedvev fra Bøverdalen i Lom skal fremstille jomfruer, fra 1700-tallet.
Her må det jo ligge en historie under om en av disse 1700-talls jomfruene. En gåte som kanskje den samlede leserskare av denne avisa kan klare å oppklare? Er vår gåte en virkelig eksisterende person? Kan vi sammen klare å finne ut av dette?
Henning Røed, sakprosaforfatter
I dag
Jeg skriver ofte på en sakprosabok. Da må jeg lese om nye og for meg ganske ukjente tema, eller sette meg bedre inn i noe jeg bare kan litt om. Altfor ofte dukker det da opp mye annet interessant og jeg blir avsporet og begynner å følge helt andre spor. Gøy, men ofte veldig tidkrevende, og av og til lite produktivt.
Ta for eksempel da jeg måtte sette meg inn i gamle dagers vevteknikk. Jeg holder på med en bok om nordboerne som levde på Grønland fra rundt år 985 til i alle fall 1410 og deretter gikk under og forsvant. En av mulighetene er at de slettes ikke døde ut, men flyttet tilbake til Island, der mange av dem stammet fra. Men på begynnelsen av 1400 tallet sto det dårlig til på Island, og det finnes få kilder, og det er derfor vanskelig å bevise dette. Så viser det seg at nordbo-kvinnene på Grønland hadde utviklet en måte å veve enda varmere vadmel på som skulle gi bedre klær. Ville de ikke da, hvis de emigrerte tilbake til Island, ha tatt med seg denne teknikken, og ville man ikke da fra rundt 1400-tallet finne rester av slikt tøy på Island?! Hvis så var tilfelle, ville jeg ikke langt på vei ha bekreftet immigrasjonsteorien og ha en viktig bit av å løse gåten om hvordan de forsvant?
Altså måtte jeg først sette meg bedre inn i vevteknikk og lånte endel bøker og søkte masse på nett – i nettveven! Og da dukket jo som ofte før SNL (Store Norske Leksikon) opp, der jeg selv har skrevet og redigert en del artikler. Og der dukker enda en ny gåte opp. Hvilken? Jo det overlater jeg til den gode leser å selv finne ut av. Her er oppskriften. Gå inn på SNL og søk opp ordet veving. På venstre side en bit nedover finner du en meget fargerik vevnad med en masse damer. Forstørr denne og studer særlig personene på øverste rad, og du vil trolig som meg oppdage en gåte. Vevnaden har tittelen: Billedvev fra Bøverdalen i Lom skal fremstille jomfruer, fra 1700-tallet.
Her må det jo ligge en historie under om en av disse 1700-talls jomfruene. En gåte som kanskje den samlede leserskare av denne avisa kan klare å oppklare? Er vår gåte en virkelig eksisterende person? Kan vi sammen klare å finne ut av dette?
Henning Røed, sakprosaforfatter