En saadan Overflod av Fisk
16/07/24 12:00
Klassekampen 16. juli 2024
I dag
Der var en Tid, som vistnok endnu mange huske, da der i Christianiafjorden, selv lige ind ved Christiania, var saadan Overflod af Fisk, især smaatorsk og hvitting, at man blot behøvede for et par Timers Tid at lægge sig med sin Baad ud paa en af de mange Smaabugter for til enhver Tid at have den Fornøielse at fiske sig en vakker Ret».
Språket røper at denne klagen er riktig gammel – nærmere bestemt 154 år. Den er heller ikke skrevet av hvem som helst, men av en av våre fremste marinbiologer gjennom tidene, Georg Ossian Sars.
I dag regnes torsken i Oslofjorden som en utrydningstruet art fra svenskegrensa og helt ned til Agder. Innlegget over er fra Morgenbladet tirsdag 17. mars 1870. Sars ville blitt sjokkert hvis han visste at torsken i fjorden var truet av utryddelse. Hvordan kunne dette skje?
En rekke faktorer bestemmer hvor mye fisk som finnes. En av de viktigste er at det må være nok gytefisk til at bestanden klarer å holde seg i live. Bønder vet at har du først spist opp settepotetene, så blir det ingen poteter året etter. Slik er det også med fisk. Uten gytefisk, ingen ny gyting – uten gyting – ikke mere fisk. Derfor burde heller ikke yrkesfiskere få lov til å fiske torsk lenger. Nå får noen av dem fortsatt lov til det!
Men hvordan er gytebestanden blitt så dårlig at torsken er blitt «fredet»? Jo, det skyldes blant annet oss som bor rundt Oslofjorden og våre daglige dobesøk. Hver gang vi drar i snora, bidrar vi til stoffer som forringer livet i fjorden. Kommunene i indre fjord renser kloakken brukbart, men utslippene øker årlig. Det sørger de 300.000 nye som har bosatt seg rundt fjorden de siste 40 årene for. Veas renseanlegg fjerner 70 prosent av nitrogenet, men likevel har utslippene økt med 50 prosent de siste 40 år.
Helt overflatisk kan fjorden se grei ut, med litt for mørkt vann og mye lurv. Men skjult i dypet lukter det råtne egg og flere steder alt er dødt. Ingen torsk kan leve der. Vi forgifter fjorden, uten at vi ser det. Torsken derimot føler det rett på kroppen og dør av giftig vann.
Det var mye mer fisk i Oslofjorden da faren min var barn, og han fortalte at bestefaren sa at det var enda mye mer fisk da han var ung. G.O. Sars ville ha ristet på hodet og sagt at det var ingenting mot da han levde. Må torsk og blåskjell dø helt ut før vi gjør noe som monner? Eller må badevannet bli så skittent at alle som bader, blir syke? Må vi helt dit før vi gjør noe?
Henning Røed, sakprosaforfatter
I dag
Der var en Tid, som vistnok endnu mange huske, da der i Christianiafjorden, selv lige ind ved Christiania, var saadan Overflod af Fisk, især smaatorsk og hvitting, at man blot behøvede for et par Timers Tid at lægge sig med sin Baad ud paa en af de mange Smaabugter for til enhver Tid at have den Fornøielse at fiske sig en vakker Ret».
Språket røper at denne klagen er riktig gammel – nærmere bestemt 154 år. Den er heller ikke skrevet av hvem som helst, men av en av våre fremste marinbiologer gjennom tidene, Georg Ossian Sars.
I dag regnes torsken i Oslofjorden som en utrydningstruet art fra svenskegrensa og helt ned til Agder. Innlegget over er fra Morgenbladet tirsdag 17. mars 1870. Sars ville blitt sjokkert hvis han visste at torsken i fjorden var truet av utryddelse. Hvordan kunne dette skje?
En rekke faktorer bestemmer hvor mye fisk som finnes. En av de viktigste er at det må være nok gytefisk til at bestanden klarer å holde seg i live. Bønder vet at har du først spist opp settepotetene, så blir det ingen poteter året etter. Slik er det også med fisk. Uten gytefisk, ingen ny gyting – uten gyting – ikke mere fisk. Derfor burde heller ikke yrkesfiskere få lov til å fiske torsk lenger. Nå får noen av dem fortsatt lov til det!
Men hvordan er gytebestanden blitt så dårlig at torsken er blitt «fredet»? Jo, det skyldes blant annet oss som bor rundt Oslofjorden og våre daglige dobesøk. Hver gang vi drar i snora, bidrar vi til stoffer som forringer livet i fjorden. Kommunene i indre fjord renser kloakken brukbart, men utslippene øker årlig. Det sørger de 300.000 nye som har bosatt seg rundt fjorden de siste 40 årene for. Veas renseanlegg fjerner 70 prosent av nitrogenet, men likevel har utslippene økt med 50 prosent de siste 40 år.
Helt overflatisk kan fjorden se grei ut, med litt for mørkt vann og mye lurv. Men skjult i dypet lukter det råtne egg og flere steder alt er dødt. Ingen torsk kan leve der. Vi forgifter fjorden, uten at vi ser det. Torsken derimot føler det rett på kroppen og dør av giftig vann.
Det var mye mer fisk i Oslofjorden da faren min var barn, og han fortalte at bestefaren sa at det var enda mye mer fisk da han var ung. G.O. Sars ville ha ristet på hodet og sagt at det var ingenting mot da han levde. Må torsk og blåskjell dø helt ut før vi gjør noe som monner? Eller må badevannet bli så skittent at alle som bader, blir syke? Må vi helt dit før vi gjør noe?
Henning Røed, sakprosaforfatter