Tiss i baret
11/03/23 12:00
Klassekampen 11. mars 2023
Tiss i baret
I DAG | Henning Røed (Oslofjorden Friluftsråd)
Tiss i baret» var slang i jazzmiljøer på 1950-tallet, og uttrykket ble blant annet brukt i filmen Line. I dag er uttrykket glemt, men rådet er slettes ikke dumt. Grunnen er at urin er god gjødsel for alt som gror, og ikke bare grantrær.
En voksen person tisser opp mot to liter i døgnet, og slipper dermed ut opp mot 15 gram nitrogen og 1,2 gram fosfor daglig. Høres det ikke så mye ut, sier du!? Hver og en av oss er dermed ansvarlig for utslipp av 4,4 kilo nitrogen og 220 gram fosfor årlig, men heldigvis fjerner renseanlegg noe av dette. Med 930 000 innbyggere rundt indre Oslofjord, havner likevel 1200 tonn nitrogen, og 20 tonn fosfor årlig i fjorden. Hvert eneste gram er problematisk i en allerede overgjødslet fjord, og medfører blant annet at torsk og blåskjell forsvinner.
Urinen fra en voksen kan gjødsle opp mot 350 kvadratmeter dyrket mark, nok til å produsere korn til å holde en person med brød i et helt år. I fjorden får denne tilførselen helt andre konsekvenser. Blant annet bidrar den til produksjon av masse slimete trådalger – såkalt lurv. Trådalegene legger seg som et teppe over all annen vegetasjon i grunne områder. Der kveler den alt liv, noe som blant annet betyr døde blåskjell. Og ikke nok med det, når lurven råtner, forbruker den også en masse oksygen og forgifter fjorden. Slik går livet i forurensede fjorder tapt, bit for bit.
Oslofjorden og nærliggende herligheter var før noen av de mest produktive havområdene i verden, og ga oss fisk verdt milliarder av kroner årlig. Nå er nesten all torsken og mange andre fiskearter forsvunnet, og bare makrell og et fåtall andre fiskearter som liker seg i de øverste meterne klarer seg. Enn så lenge.
Oslofjorden lider under sterk overgjødsling og flere steder i landet ser vi nå at det samme er i ferd med å skje. Den aller meste av gjødsla kommer fra oss. Så husk neste gang du går tur i skogen, tiss i baret. Der gjør nitrogenet og fosforet nytte for seg. Vel hjemme bidrar det bare til at fjordene blir fylt opp av ekle slimalger.
Dersom du bor rundt Oslofjorden, eller nær elver og bekker som ender opp i dette området, kan du hjelpe fjorden. Google gullvann! Med det kan alle med egen hage bidra til en flottere Oslofjord og Skagerak. Hvis mange nok av oss gjødslet hagen sin på denne måten hver vår og sommer ville vi få en renere og rikere fjord!
Tiss i baret
I DAG | Henning Røed (Oslofjorden Friluftsråd)
Tiss i baret» var slang i jazzmiljøer på 1950-tallet, og uttrykket ble blant annet brukt i filmen Line. I dag er uttrykket glemt, men rådet er slettes ikke dumt. Grunnen er at urin er god gjødsel for alt som gror, og ikke bare grantrær.
En voksen person tisser opp mot to liter i døgnet, og slipper dermed ut opp mot 15 gram nitrogen og 1,2 gram fosfor daglig. Høres det ikke så mye ut, sier du!? Hver og en av oss er dermed ansvarlig for utslipp av 4,4 kilo nitrogen og 220 gram fosfor årlig, men heldigvis fjerner renseanlegg noe av dette. Med 930 000 innbyggere rundt indre Oslofjord, havner likevel 1200 tonn nitrogen, og 20 tonn fosfor årlig i fjorden. Hvert eneste gram er problematisk i en allerede overgjødslet fjord, og medfører blant annet at torsk og blåskjell forsvinner.
Urinen fra en voksen kan gjødsle opp mot 350 kvadratmeter dyrket mark, nok til å produsere korn til å holde en person med brød i et helt år. I fjorden får denne tilførselen helt andre konsekvenser. Blant annet bidrar den til produksjon av masse slimete trådalger – såkalt lurv. Trådalegene legger seg som et teppe over all annen vegetasjon i grunne områder. Der kveler den alt liv, noe som blant annet betyr døde blåskjell. Og ikke nok med det, når lurven råtner, forbruker den også en masse oksygen og forgifter fjorden. Slik går livet i forurensede fjorder tapt, bit for bit.
Oslofjorden og nærliggende herligheter var før noen av de mest produktive havområdene i verden, og ga oss fisk verdt milliarder av kroner årlig. Nå er nesten all torsken og mange andre fiskearter forsvunnet, og bare makrell og et fåtall andre fiskearter som liker seg i de øverste meterne klarer seg. Enn så lenge.
Oslofjorden lider under sterk overgjødsling og flere steder i landet ser vi nå at det samme er i ferd med å skje. Den aller meste av gjødsla kommer fra oss. Så husk neste gang du går tur i skogen, tiss i baret. Der gjør nitrogenet og fosforet nytte for seg. Vel hjemme bidrar det bare til at fjordene blir fylt opp av ekle slimalger.
Dersom du bor rundt Oslofjorden, eller nær elver og bekker som ender opp i dette området, kan du hjelpe fjorden. Google gullvann! Med det kan alle med egen hage bidra til en flottere Oslofjord og Skagerak. Hvis mange nok av oss gjødslet hagen sin på denne måten hver vår og sommer ville vi få en renere og rikere fjord!