Et hav av muligheter…

Brisingamentet

Klassekampen 21-21-2022
Brisingamentet
Henning Røed,
sakprosaforfatter

I 1853 gjorde Peter Chr. Asbjørnsen et sensasjonelt marinbiologisk funn i Hardangerfjorden etter selv å ha utviklet en ny type bunnskrape. Asbjørnsen er mest kjent for innsamlingen av norske folkeeventyr, men lenge var hans største ønske å få arbeide som marinbiolog. Skrapen var laget for å utforske hva som kunne finnes i dyphavet og fikk stor betydning. Før dette trodde nemlig de færreste at noe kunne leve under noen hundre meters dybde. På en loddrett bergvegg på 380 meter klarte Asbjørnsen å skrape opp en fantastisk flott perlemorskinnende korallrød sjøstjerne som målte over 60 cm i diameter. I et brev til en svensk forsker skrev han: «Min største skat er en ny Søstjerne, den største og pragtfulleste jeg har seet.»

Han ga den navnet Brisinga endecacnemos, etter halssmykke Brisingamenet, som Loke hadde stjålet fra Frøya og kastet i havet. I 1856 publiserte han funnet i tidsskriftet Fauna littoralis Norvegiæ og mente den tilhørte en egen slekt. Det var ikke forskeren Michael Sars enig i, men ettertiden har gitt Asbjørnsen rett.

Asbjørnsen lanserte også Darwins lære i Norge og skrev også de særs populære bøkene Naturhistorie for Ungdommen.

Funnet av Brisinga gjorde at det ble organisert flere store internasjonale ekspedisjoner for å finne ut hva som skjulte seg i de store dyp. Disse og lignende tokt er grunnen til at vi nå vet at det finnes liv helt ned til dypeste dyp på 11.000 meter.

Dessverre for Asbjørnsen ble det ikke mulig for ham å få arbeid som marinbiolog, og han fikk heller ikke æren for oppdagelsene. Nasjonen Norge var da som nå lite klar for en satsing på havets skatter. I dag må ungdommer som vil bli fiskere kjøpe kvoter fra rikfolk som har fått disse gratis av staten. På Asjørnsens tid hadde de som bestemte minimal interesse for havets skatter.

Asbjørnsen fant seg likevel en jobb innen naturfagene. Etter studier i Tyskland ble han forstmann og senere Statens torvmester.
Peter Chr. Asbjørnsen var folkekjær og avholdt, men ikke populær blant de som satt med makten. Asbjørnsen var dypt engasjert i alt han var involvert i. Synd at ingen ga ham en mulighet til å fortsette å utforske det som levde i havene – da kunne mye sett annerledes ut.

Kanskje ville gullalderen i norsk havforskning ha satt enda mer varige spor, og ungdom ville fortsatt kunne bli fiskere uten å bruke mange millioner for å kjøpe kvoter fra rike og egoistiske kvotebaroner.

Herringroe@hotmail.com