Et hav av muligheter…

Fiske på rådhuskaia

Klassekampen 4. Juli 2022

Fiske på Rådhuskaia

Henning Røed, sakprosaforfatter
4. juli

Mandagen midt på 1990-tallet var nydelig. Etter å ha jobbet hele helgen, var jeg ikke særlig motivert for arbeid. Jeg la rapporten i hylla til sjefen min og tok meg fri. Jeg ruslet ned til Oslo rådhus og kjøpte en liter ferske fjordreker fra fiskeren. Fant meg en plass på en pullert ytterst på nærmeste utstikker og renska den første reka. Skall og hode fikk vende tilbake til havet. Av hav er du kommet, til hav skal du bli.

Neste reke ble rensket, og en flere kilo stor torsk dukket opp og snappet det ene hodet, mens en enda større torsk tok det andre. Jeg kastet ut to nye biter, og to nye torsker tok hver sin. Det sto en torskestim rett utenfor Oslo rådhus!

Fritidsfiskeren i meg våknet. Jeg jogget opp til en sportsforretning og kjøpte snøre og kroker, og småløp tilbake til kaia. Med nervøse fingre agnet jeg. Rekeagnet forsvant i dypet. Hadde torskene vandret videre? Jeg dro i snøret, og der kom hogget. Raskt lempet jeg en to kilos sprellende torsk opp på kaikanten, knakk nakken dens og agnet på nytt. Nå kom hogget raskere, men denne var mye større og gjorde kraftig motstand. Jeg mistet den, bannet høyt og agnet på nytt med skjelvende fingre. Da jeg dro opp en tre kilos torsk, stimlet turistene forundret til og tok foto av gærningen som dreiv torskefiske midt foran Oslo rådhus. Fire flotte fisk til, og bæreposen var full. Jeg avsluttet fisket.

Tilbake på jobben var det lunsj. Jeg plasserte posen med fisk i vasken på kjøkkenet og tømte resten av rekene i en bolle. De ble populære. Skulle ikke du avspasere, spurte kontordama. Jo da, sa jeg og fortalte. Det er løgn, utbrøt en kollega oppgitt. Jeg hentet bevismaterialet, og det ble fersk torsk til middag på flere. I dag i 2022 står det så dårlig til med torsken på Østlandet, at den er totalfredet fra svenskegrensa til Agder. En skammelig sein fredning.

For 80 år siden stammet ti prosent av verdien fra de norske fiskeriene fra Sør- og Østlandet. I dag ville det ha tilsvart 3000 millioner kroner årlig, men nå er havet her nede bortimot fisketomt. Hva er grunnen til at torsk og blåskjell og annet liv forsvinner? Jo, vi slipper fortsatt ut altfor mye kloakk. Dette og gjødsel fra landbruket kveler alt liv. Løsningen er enkel – mange kommuner rundt Oslofjorden må rense mye mer, mens andre må rense bedre. Ordførerne rundt fjorden støtter dette. ikke vær blant dem som bare snakker om det og som driter i fjorden! Skitt fiske!